God ettermiddag/kveld alle sammen!
Da var jeg akkurat kommet meg hjem etter en treningsøkt på drøyt 1.5 timer, ikke spesiellt mye men holder for idag.
Er faktisk ganske fornøyd med det med tanke på at for drøyt to år siden så sa legene til meg at di ikke visste om jeg noen gang kunne trene så ekstremt som jeg pleide eller engang fortsette i jobben min. ( Er utdannet elektriker btw)
En liten forhistorie:
Fra jeg var 5år til rett før jeg fyllte 20 spilte jeg håndball, masse håndball.
Det var stort sett trening minst engang om dagen fra den dagen jeg fylte 16 å fikk lov å spille med Herrelaget til ØIF Arendal.
Jeg er også håndball dommer som nevnt tidliger, jeg har også trent håndball lag noe jeg syns er utrolig morsomt.
Men tilbake til en oktober dag for 2.5 år siden...
Jeg kom hjem fra en trening jeg ikke hadde vært helt i form på, jeg klarte ikke å holde følge med di andre på treningen å måtte gi meg tidlig.
Jeg gikk i garderoben alene å tok litt vann fra krana, svelget å tok litt mer vann til å skylde munnen med. Og når jeg spyttet ut igjen var det ikke bare vann som kom, det kom også endel blod.
Jeg hadde gått på medisiner for lungebettennelse i 4 uker før dette å trodde jeg var bedre, følte meg hvertfall mye bedre helt til denne treningen...
Jeg tenkte ikke stort mer over det å kjørte hjem, hjemme ventet det som vanlig en liten mat bit som er ganske viktig etter trening syns jeg. Men jeg klarte ikke spise mer enn 2-3 biter før jeg fløy ut på toalettet å kastet opp...
Mamma ville selvfølgelig engstelig som hun alltid er ringe legevakta, men jeg nektet. Klokken var halv 12 å jeg skulle på jobb klokken 7 dagen etterpå, det er sikkert ingenting sa jeg bare.
Morgenen kom å jeg hadde sovet uvanlig godt igrunn, jeg sto opp å tok en lang varm dusj før jeg gikk ned på kjøkkenet å laget meg frokost og lunsj til jobb senere på dagen før jeg satt meg foran tv'n å så på god morgen norge på TV2 i noen minutter før jeg kjørte til jobb.
Når jeg kom på jobb fikk jeg beskjed om å dra ut til ett lager hvor en kunde skulle ha byttet en hel haug med lys armaturer 6-7meter over bakken så jeg måtte bruke en lift.
Arbeidsdagen gikk som normalt og jeg merket ikke noe til gårsdagen før det var lunsj.
Jeg satt i bilen å spiste mens jeg hørte på musikk på radioen, men igjen så klarte jeg ikke mer enn fire -fem biter før jeg måtte kaste opp igjen.
Nå begynnte jeg også å lure, men tenkte med meg selv at det kanskje var medisinene som gjorde meg dårlig så jeg gikk inn å fortsatte arbeidet i stedet.
Det gikk ikke mer enn 10-15 minutter før jeg kjente at noe var galt, plutselig ble alt svart å jeg gikk rett ned oppe i liften 6 meter over bakken. Jeg tror ikke jeg lå mer enn 1-2 minutter før jeg kom til meg selv, jeg gikk ned med liften å spaserte ut i bilen.
Der ringte jeg mamma å sa jeg kom hjem å at nå kunne hun ringe legevakta, jeg kjørte hjem å skiftet før mamma kjørte meg opp til sykehuset.
Fra sykehuset husker jeg ikke stort annet enn at det tok laaaaaaaaaaaang tid som vanlig og at jeg ble ført opp på ett rom på en avdeling jeg ikke husker hva heter før jeg ble tatt opp på røntgen.
Så lå jeg på rommet på sykehuset en stund alene før det kom en lege fra hjertemedisin å sa jeg måtte komme med han, vi spaserte bortover gangen å han spurte hvordan jeg følte meg, hva jeg drev med til vanlig en del annet små prat..
Vi kom til ett rom hvor di utførte en ultralyd av hjertet mitt, det var to leger der som så på bildene å snakket "lege språk" seg i mellom før di sa: Vi kommer tilbake om litt, bare ligg stille.
2-3 minutter senere kom di to legene inn sammen med en tredje mann, den siste legen satte seg ned ved siden av meg å utførte ultralyden på nytt å sa til meg at di visste hva som feilet meg nå.
Jeg ble ikke tatt tilbake på det rommet jeg hadde lagt på men lagt inn på hjerteovervåkning på ett eget lite rom, der kom den tredje legen inn igjen å fortalte meg at hjertet mitt var på størrelse med hjertet til en hest, noe som er 4-5 ganger så stort som normalt.
Han forklarte meg en hel haug som jeg tror jeg bare stengte ute.. Jeg sto bare å tittet ut av vinduet på sykehuset, tittet ut i regnet mens tårene trillet. Jeg vet ikke hvorfor jeg grein engang, jeg forsto ikke helt hva han sa eller hva som kom til å skje. Jeg var bare redd...
1 halvtime senere sto jeg fortsatt å tittet ut av vinduet i det mamma å pappa kom inn døra, mamma grein å ga meg en stor klem, mens pappa sto å så på å klarte ikke å si noe som helst. Jeg så på han at han var fortvilet å trolig bare ville sette seg ned å grine selv, noe jeg aldri før har sett.
Legen hadde forklart dem hva som var galt med meg å mamma forklarte det til meg på en måte som gjorde at jeg forsto det selv.
Kvelden kom å jeg lå bare å tittet på tv å ville ikke snakke med noen, så mamma å pappa var reist hjem for å ta seg av søstrene mine.
Neste dag kom mamma innom igjen like trist som dagen før, jeg visste det var meningen hun skulle på tur denne helja å ba henne om å dra å klarte å overtale hun ved å si at alt kom til å gå bra med meg, pappa var jo hjemme uansett.
Senere på dagen kom pappa innom, vi satt å så på tv å leste litt som vi pleide før. Har aldri følt ett spesiellt nært forhold til pappa, så vi gjorde bare som vi pleide. Ingen av oss er spesiellt glad i å snakke om følelser osv så dette passet begge fint.
Etter at pappa dro hjem igjen la jeg meg til å sove, men jeg fikk ikke sove. Jeg lå bare å vred på meg så jeg la meg til å se på tv igjen istedet, er utrolig å mye kjedelig som går på tv'n klokken 2 om natten btw...
Plutselig kjente jeg en ufattelig kvalme igjen så jeg dro i snoren for å kalle på sykepleiern, men rett etter jeg hadde gjort så kastet jeg opp over hele gulvet.
Alt ble vasket opp å legen kom inn igjen med ett merkelig uttrykk på ansiktet.
Han satte seg ned ved siden av meg å sa til meg at di ikke turte å ha meg liggende i Arendal mer å at di holdt på å klargjøre ett helikopter for å fly meg til Rikshospitalet i Oslo.
Jeg fikk noe beroligende å kvalmestillende å ble trillet ned på helidekket og en time senere var jeg i oslo.
Orker ikke skrive mer nå...
Fortsetter fortellingen om mitt liv herfra senere i kveld eller i morgen.
YT Produktene jeg bruker før, under og etter trening.
